Slik finner du riktig tolltariffnummer

Du finner riktig tolltariffnummer ved å slå opp i tolltariffen på tolltariffen.toll.no og klassifisere varen etter det den faktisk er: materiale, funksjon og bearbeidingsgrad. Det norske varenummeret har åtte sifre, der de seks første er den internasjonale HS-koden. Nummeret styrer tollsats, mva og eventuelle restriksjoner, så det må være riktig før varen deklareres.

Her går vi gjennom hvordan tolltariffen er bygd opp, hvordan du klassifiserer trinn for trinn, fellene som går igjen, og hva et feil nummer faktisk koster.

Hva er tolltariffen, og hvordan henger den sammen med HS-systemet?

Tolltariffen er Tolletatens offisielle oversikt over alle varenumre, tollsatser og restriksjoner, og den ligger åpent på tolltariffen.toll.no. Den bygger på HS-systemet, en internasjonal nomenklatur som deler alle fysiske varer inn i 21 avsnitt og 97 kapitler. De seks første sifrene i et varenummer er like i alle land som bruker systemet. De to siste er Norges nasjonale oppdeling, og det er derfor det norske varenummeret har åtte sifre.

Strukturen er et hierarki: avsnitt, kapittel, posisjon og til slutt det åttesifrede varenummeret. Ta gensere som eksempel. Kapittel 61 er klær av trikotasje, posisjon 6110 er gensere og lignende plagg, og 6110.20.00 er gensere av bomull. Leser du nummeret fra venstre, blir varen mer og mer presist beskrevet for hvert nivå.

To ting er verdt å vite før du slår opp. Tolltariffen oppdateres hvert årsskifte, så et nummer fra en gammel deklarasjon kan være ugyldig i dag. Og HS-systemet revideres hvert femte år, da kan hele varegrupper få nye numre.

Varenummer, tolltariffnummer og HS-kode er samme nummer

Ordene brukes om hverandre, og i praksis betyr de det samme. Varenummer er Tolletatens eget ord, tolltariffnummer og tollnummer er vanlige synonymer, og HS-koden er strengt tatt bare de seks første sifrene. Forskjellen som betyr noe, er antallet sifre: seks sifre holder på handelsfakturaen, men tolldeklarasjonen i TVINN krever alle åtte.

Klassifiser varen i fem trinn

Klassifisering handler om å beskrive varen slik tolltariffen gjør det, ikke slik markedsavdelingen gjør det. Tre spørsmål avgjør nesten alltid hvor varen hører hjemme: hva er den laget av, hva gjør den, og hvor bearbeidet er den.

1. Beskriv varen nøkternt. Materiale, funksjon og bruksområde. «Pustende performancegenser» er et markedsføringsord; «genser av bomullstrikotasje» er en klassifisering.
2. Vei funksjon mot materiale. Noen kapitler er bygd på funksjon, andre på materiale. Et leketøy i plast hører til leketøykapitlet, kapittel 95, ikke plastkapitlet: der vinner funksjonen. Men en bøtte i plast og en bøtte i stål står i hver sine kapitler: der skiller materialet. Sjekk begge veiene inn før du velger.
3. Ta hensyn til bearbeidingsgraden. Råvare, halvfabrikat og ferdigvare ligger ofte langt fra hverandre. Tømmer og planker står i kapittel 44, mens en ferdig trestol står i kapittel 94. Jo mer bearbeidet varen er, desto oftere flytter den kapittel.
4. Les posisjonstekstene og notene. Når du har funnet kapitlet, er det ordlyden i posisjonene og notene til avsnittet og kapitlet som avgjør, ikke overskriftene. Notene kan uttrykkelig utelukke varen din fra et kapittel som ellers ser riktig ut, og peke på et annet. Dette trinnet hopper de fleste over, og det er her feilene oppstår.
5. Bekreft nummeret før du bruker det. Slå opp kandidaten i varenummersøket og kontroller sats og avgifter i tollkalkulatoren, eller la en tollspesialist verifisere vurderingen. For varer du importerer jevnlig, kan du be Tolletaten om et bindende svar; mer om det lenger ned.

Fellene som går igjen

Nesten ingen klassifiseringsfeil er bevisste. De oppstår når man tar en snarvei. Dette er de fire vi retter oftest.

«Den ligner mest på»

Den vanligste snarveien er å velge nummeret til noe varen ligner på. Men likhet er siste utvei i tolltariffens fortolkningsregler, ikke første: reglene sier at varen skal klassifiseres etter ordlyden i posisjonene og notene, og først når ingen posisjon passer, etter hva den ligner mest på. En vare kan se ut som en annen og likevel høre hjemme i et helt annet kapittel, fordi funksjonen eller materialet er et annet. Begynn i teksten, ikke i magefølelsen.

Sett og kombinasjoner

En produktpakke for detaljsalg kan klassifiseres som en enhet etter varen som gir settet dets vesentlige karakter, eller som separate varer, og det er fortolkningsreglene som avgjør hvilket. Et verktøysett, en gaveeske eller en startpakke er med andre ord ikke automatisk ett nummer. Feil vei her gir feil sats på hele sendingen.

Deler og tilbehør

Reservedeler, komponenter og tilbehør har ofte egne numre. En motor til en maskin har sjelden samme nummer som maskinen, og en veske til et kamera er ikke et kamera. Noen deler skal likevel følge hovedvaren, avhengig av notene til avsnittet. Skillet mellom del og tilbehør er et av de vanligste kontrollpunktene ved en etterkontroll.

Leverandørens nummer kopieres rett av

Nummeret på leverandørens faktura følger eksportlandets tolltariff. En EU-leverandør oppgir gjerne sitt KN-nummer, og fra det sjuende sifferet kan Norges oppdeling se helt annerledes ut. Bruk leverandørens nummer som utgangspunkt for de seks første sifrene, og finn de to siste i den norske tolltariffen selv.

Hva koster feil tolltariffnummer?

Mer enn differansen i toll. Det er importøren eller eksportøren som svarer for opplysningene i deklarasjonen, også når noen andre har deklarert. Tolletaten kan kontrollere og endre fastsettingen inntil fem år i etterkant, kreve etterberegnet toll og mva, og legge tilleggsavgift på toppen, vanligvis 20 prosent når det er gitt uriktige opplysninger.

Et eksempel fra tekstil, der tollen i praksis ligger. En sending gensere med varepris 40 000 kroner og frakt 4 000 kroner har tollverdi 44 000 kroner, og tollen på 10,7 prosent er 4 708 kroner per sending. Har genserne ligget på et tollfritt nummer ved en feil, og du har tatt inn en sending i måneden i tre år, er etterberegningen 36 sendinger ganger 4 708 kroner, altså 169 488 kroner. Med 20 prosent tilleggsavgift blir kravet over 200 000 kroner. Innførselsmvaen retter seg i mva-meldingen for mva-registrerte bedrifter, men tollen og tilleggsavgiften er rene kostnader.

Feilen slår begge veier. Like ofte finner vi varer som ligger med toll de ikke skulle hatt, eller uten preferansetollen et opprinnelsesbevis hadde gitt. Da er det du som har betalt for mye, og retting i etterkant er mulig, men langt mer arbeid enn å sette riktig nummer fra start.

BKU: når du vil ha svaret svart på hvitt

Er klassifiseringen genuint vanskelig, kan du søke Tolletaten om en bindende klassifiseringsuttalelse, forkortet BKU. Det er et skriftlig vedtak om hvilket varenummer varen skal ha, og det gir forutsigbarhet ved senere innførsler: nummeret ligger fast, og du slipper diskusjonen ved hver grensepassering. Søknaden sendes gjennom et skjema i Altinn, der du beskriver varen grundig og laster opp dokumentasjon som produktdatablad, ingredienslister, tegninger eller brosjyrer. Gjelder søknaden næringsmidler, skal en prosentvis ingrediensliste på norsk følge med. Du får et skriftlig vedtak, og det er som hovedregel bindende i tre år. Merk at uttalelsen ikke gjelder bakover: varer som er tollbehandlet før vedtaket ble fattet, er ikke dekket. Hjemmelen er vareførselsloven § 7-6.

Et gratis mellomtrinn før du søker: Tolletaten gjør tidligere forhåndsuttalelser søkbare i anonymisert form, så du kan lete etter vareslaget eller varenummeret ditt og se hvordan tilsvarende varer faktisk er klassifisert.

En BKU er mest verdt for varer du importerer jevnlig, varer i gråsonen mellom to kapitler, og varer der satsforskjellen er stor, typisk tekstiler og næringsmidler. For engangsimporter holder det som regel med en godt dokumentert vurdering.

Spørsmål og svar om tolltariffnummer